Bronse verdt gull

01.mar.2007 @ 13:54

Takket være Virpi Kuitunen våknet jeg fort i morges. Kaffen var ikke ferdig trakta engang før Kuitunen hadde fått luke på resten av feltet. Hun gjorde som i Val di Fiemme, og sprengte feltet fra start. Går ikke an å være trøtt under slike prestasjoner! De to første etappene var en oppvisning i klassisk skigåing, og alle langrennsløpere burde legge bildene av Kuitunen på netthinna.

 

Og de andre finske jentene fulgte opp i suveren stil, og kunne fortjent krysse mållinja først som verdensmestere. Kampen om de resterende medaljene var for oss patriotiske nordmenn langt mer interessant enn Finlands parademarsj der framme. Det endte med bronse til de norske jentene. En bronse jeg mener er gull verdt.

 

Gullet var vi, som alle andre, sjanseløse på. Men vi vant en bronsemedalje, knepent bak et tysk sølvlag anført av en Sachenbacher i kalasform. En bronsemedalje foran lag som Sverige, og enda lenger foran Russland og Italia. Store skinasjoner med lange tradisjoner.

Vi tok gullet for to år siden, men med helt andre forutsetninger. Både på eget og på konkurrentenes lag. Vår egen skidronning, Marit Bjørgen, er ikke i den formen hun selv hadde håpet på. Ikke vet hun hvorfor heller. Vi har en Vibeke Skofterud som etter en kanonåpning på sesongen kanskje har mistet litt av den formen hun hadde. Steira har slitt i deler av oppkjøringen og gleder det norske publikum med skøyteoppvisning i Koss-klassen.  På siste etappe har vi en junior, som har tatt steget inn i verdenseliten på en imponerende måte. Med stort hjerte og en rå innstilling.

 

Resultatet i dag skal jentene være stolte av. Hver og en kjempet som noen gladiatorer. For seg selv og for laget. En sjanglende Astrid etter målpassering som det tydeligste eksemplet. Det beviser det vi har visst hele tiden, det er noen tøffe jenter som representerer Norge i Japan. Jeg håper at denne lagseieren kan være med på å bygge opp igjen selvtilliten for noen av jentene. For jentene kan, Marit har vist det mange ganger. Astrid har gjort det som ingen trodde var mulig. Kristin har nå to medaljer etter tre rå løp. I tillegg har vi en mesterskapsdebutant på 20 år med en 20. plass. Hva Stemland og Gjømle er gode for, har vi sett tidligere.

Uten tro på egne kvaliteter, og uten selvtillit, er man sjanseløs på å oppnå gode resultater i et verdensmesterskap. Uteblir de gode resultatene, er det vanskelig å få selvtillit. Dette kan fort bli en ond sirkel som det er vanskelig å komme ut av. Med et lag, og en stødig og ledelse i ryggen, er det langt lettere.

 

Mitt håp er at jentene bygger videre på dagens guts. Dagens medalje som dere vant som et lag. Bruk hverandre og bygg opp hverandres selvtillit! Gjør hverandre gode. Utnytt at dere er forskjellige jenter med forskjellige kvaliteter og svakheter. Ikke bare de i Japan, men dra med dere de som er hjemme også. En for alle, alle for en!

 

Men nyt dagen i dag, nyt dagen sammen. Det har dere virkelig fortjent.


Kommentarer:
Postet av: Arve

Dette var jo nesten på grensa til smisking Pølsa. Hvis jeg ikke hadde vist bedre om din sivile status, ville jeg neste blitt lurt til å tro at du hadde skjulte hensikter. Men nok om det.
Smilende glade jenter på morgenkvisten er ikke noe vi gutta er alt for bortskjemte med, og når de i tillegg leverer gode prestasjoner er det vanskelig å få en så mye bendre start på dagen.
PS. La nå Marit få lov til å gå noen dårlige skirenn denne sesongen, tror hun kommer sterkt tilbake hvis hun får jobbe videre på den veien hun har startet. Vil bare minne alle på at intent te vokser inn i himmelen, heller ikkeMarits:-)

01.mar.2007 @ 14:22
Postet av: Pølsa

hehe.. ja jo, kanskje.

Mener ihvertfall at jentene viser her at de har kapasitet. Og hvis de står sammen som et lag så kan de igjen ta steget opp på toppen av seierspallen. Men med så mye "rot" som det har vært nå, så er det ikke mulig. Derfor håper jeg at de nå bruker denne stafetten til å skape et miljø som skaper vinnere!

01.mar.2007 @ 16:18
Postet av: Sandbakk

God kveld Øystein P

...eg er jo glad i klisjear, så dette gjekk rett heim;)I dag har eg faktisk nokre spørsmål til deg for mi vidare fordjuping i temaet:

Det blir spennande å sjå fortsetjinga på norsk damelangrenn, har ikkje alltid vore så lett å skape god lagstemning derigarden. Spesielt krevjande blir det når einaren på laget ikkje presterer. Kva meiner du om at jentene har personlege trenarar/mentorar (Samdal, Kaas, Mundal etc) og korleis skal ein landslagstrenar forholde seg til dette for å skape godt miljø, samt la utøvarane ha individuell tilpassing? Det har jo vist seg at ikkje alle responderer positivt på same treningsopplegg, men samtidig er laget viktig...

Synes forresten Marit skal ha kreditt for måten ho taklar nederlaga og støttar dei andre på laget. Men forvirringa og usikkerheita rundt treningsopplegget til Marit skremmer meg. Samdal skulle visstnok kjenne kroppen til Marit betre enn ho sjølv. Er dette eit teikn på at utøvaren sjølv ikkje er bevisst sitt treningsopplegg og respons frå kroppen? Meiner du det er det beste at Samdal kjem inn og dikterer eit treningsopplegg og har kontrollen eller ta den lange vegen der utøvaren må gå i seg sjølv, lære seg å kjenne igjen signala kroppen gir og korleis ein skal forhalde seg til dei? Korleis kan teamet jobbe saman for å utvikle kvarandre? Du kan godt kommentere dette på eit generelt grunnlag.

Ser fram til dine betraktningar med spenning!

01.mar.2007 @ 18:31
Postet av: Summer stinks-think snow!

Jeg mener at utfallet av stafetten hadde muligens fått en annet utfall med dette laget: Johaug-Bjørgen-Skofterud-Steira. Tror vi hadde hengt med bedre på klassisk delen og gitt Skofterud en godt utgangspunkt. Steira hadde aldri blitt tatt igjen av Tyskland!

07.mar.2007 @ 11:05

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/4524717
hits